1.
Jeg går nedover gaten.
Det er et dypt hull i fortauet.
Jeg er fortapt...Jeg er uten håp.
Jeg faller nedi.
Det er ikke min feil.
Det tar en evighet og komme opp igjen.
2.
Jeg går nedover den samme gaten.
Det er et dypt hull i fortauet.
Jeg later som jeg ikke ser det.
Jeg faller nedi igjen.
Jeg kan ikke fatte at jeg er på samme sted.
Men det er ikke min feil.
Det tar fortsatt en evighet og komme seg opp igjen.
3.
Jeg går nedover den samme gaten.
Det er et dypt hull i fortauet.
Jeg ser at det er der.
Likevel faller jeg nedi.....det er en vane.
Øynene mine er åpne.
Jeg vet hvor jeg er.
Det er min feil.
Jeg kommer meg opp med det samme.
4.
Jeg går nedover den samme gaten.
Det er et dypt hull i fortauet.
Jeg går rundt det.
5.
Jeg går nedover en annen gate.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Veldig godt skrevet om en situasjon som er veldig kjent når man må lære seg å leve en en kropp som ikke vil det man selv vil..
SvarSlettIkke jeg som har skrevet den, men den stod på et papir vi fikk utlevert her. Syns det var veldig bra, ingen som vet hvem som har skrevet det .....
SvarSlettÅh, dette "diktet" fant jeg i en perm der jeg er på rehabilitering nå. Det er kjempebra! Men vet ikke hvem som har skrevet det, det sto ikke under det diktet jeg fant heller...
SvarSlettFant det da jeg var på rehab på Glittre jeg Anette :)
SvarSlett