Kjenner at det sliter på meg å være borte hjemmefra. Dette er 9.ende dagen hjemmefra og jeg er omtrent på sammenbruddets rand. Tårene sitter løst og jeg savner ungene såååå mye. I morra skal jeg hjem på perm i helgen, og det gjør nok sitt til at jeg bare sitter og venter på morgendagen.
Har bestemt meg for å spise frokost, ta en treningsøkt dusje og reise hjemover. Orker ikke vente til ettermiddagen.
Det sier vel litt om hvor mye jeg venter. Og i morgen spiller det en stor rolle med noen timer til eller fra. Helgen skal kun gå med til å være sammen med de hjemme, kos og hygge.
Trodde ikke man kunne savne noen så mye, når man vet man bare skal være borte noen få dager i livet, men der tok jeg feil. Denne kvelden går nok, for jeg skal en tur på besøk, godt å komme utenfor disse veggene litt også.
Ellers går dagene med til undervisning og trening. I går var jeg på spinning, utrolig moro....men rumpa er ikke god i dag kan jeg si. Men det går nok over. Det går i styrketrening, vanngym og kondisjonstrening. Syns treningsopplegget er kjempe bra og ser allerede forbedringer etter bare en uke, og det er motiverende :)
Har 3 uker igjen her nå føre jeg skal hjem og sette ting ut i livet hjemme, det blir nok også en prøvelse .....
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar